5-6 år hvordan arbeide med barn
Del:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn
Gode og vonde og ulovlige hemmeligheter
Snakk med barna om forskjellen på en god hemmelighet og en vond hemmelighet. En god hemmelighet kan være barnet som har laget en julepresang i barnehagen, men ikke må fortelle hva det er til foreldrene. En vond hemmelighet kan for eksempel være at et barn har ødelagt en leke eller en ting, og ikke våger å fortelle det til noen. Neste steg kan være å snakke om vonde hemmeligheter av mer alvorlig karakter, for eksempel at barn har blitt slått av en voksen og fått beskjed om å ikke fortelle det til noen. Det samme eksempelet kan gis i forhold til overgrep.
Noen ganger kan en voksen gjøre noe som føles godt, men som likevel er ulovlig. For eksempel at en voksen har gjort «tissenting», og at barnet har fått beskjed om å ikke si det til noen. Det å få beskjed om å ikke fortelle videre til noen er en trussel. Det er viktig å snakke med barn om at trusler ikke er greit, og at det kan oppleves som skremmende.
Åpne spørsmål om gode og vonde og ulovlige hemmeligheter
- Hva tenker dere er gode hemmeligheter?
- Hva tenker dere er vonde hemmeligheter?
- Hva tenker dere er ulovlige hemmeligheter?
- Er det riktig å ha ulovlige hemmeligheter?
- Når er det riktig å fortelle hemmeligheten til noen?
- Hvem kan du stole på og hvem kan du fortelle om den vonde hemmeligheten til?
Når vi skal snakke med barna om gode og vonde og ulovlige hemmeligheter kan det være godt å ta utgangspunkt i en bok. Vi har gode erfaringer med boka «Jeg er meg, min meg» av Margete Wiede Aasland og Eli Rygg. Dette er en barnebok som man kan lese høyt for barna. Boka har kapitler om:
- Kroppen din
- Hvordan blir vi til
- Følelser
- Relasjoner
- Gode, vonde og ulovlige hemmeligheter
- Gode, vonde og ulovlige berøringer
- Rollespill
- Hva gjør du? Oversikt over hvem du kan kontakte
I boka er det også gode forslag til aktiviteter og samtaler med barna.
Lovlige og ulovlige berøringer
La barna komme med forslag om gode berøringer. Kan en god berøring være godt når for eksempel mamma gir en klem, men når en person du ikke kjenner gir deg klem er det ikke så godt. Snakk med barna om at gode berøringer kan være lovlige, men også ulovlige, for eksempel hvis voksne gjør «tissenting» med barn. Å gjøre «tissenting» betyr å ta på, kose med eller måtte se på den voksnes tiss eller at den voksne vil kose med barnets tiss. Det kan faktisk oppleves som godt for enkelt barn når overgrep skjer, derfor er viktig at vi ikke kun karakteriserer gode berøringer som lovlige og vonde som ulovlige.
Snakk med barna om at noen berøringer kan være ulovlige. Fortell barna at hvis de opplever det må de fortelle det til en voksen de stoler på. Her kan dere bruke boka Sinna-mann av Gro Dahle. Boka handler om en far som bruker vold mot moren og sønnen som forteller det til naboen. Dragen er en annen bok av Gro Dahle om en mor som truer og gjør barnet redd. Bøkene kan lånes på biblioteket.
Forslag til åpne spørsmål om lovlige og ulovlige berøringer
- La barna komme med forslag om gode berøringer
- La barna komme med forslag om vonde berøringer
- Hvordan kan barn sette grenser når det opplever vonde berøringer?
- Er vonde berøringer det samme som ulovlige berøringer?
Øvelser for gode berøringer
- 2 og 2 barn kan jobbe sammen. Den ene ligger på gulvet og den andre ruller ballen over kroppen. Etter på kan barna bytte roller. Noen vil like det og andre ikke. Snakk om det.
- La barna kile hverandre på ryggen. Noen vil oppleve det godt, andre ikke. Snakk om det. Snakk også om at kos og klemming må være noe barna selv ønsker.
Bearbeiding fra samlingen om lovlige og ulovlige berøringer
- Legg til rette for at barna kan tegne
- Legg til rette for at barna kan fortsette og se i boka dere har benyttet
- Den ansatte bør være til stede i aktiviteten for å kunne fortsette å ha en dialog om temaet
Barna må få vite at det er ulovlig å gjøre «tissenting» med voksne, det vil si voksne som koser med barns tiss eller omvendt. Hvis det likevel skjer, er det aldri barnets skyld eller ansvar. Her er det viktig for den ansatte å være klar over at et barn sjelden greier å stoppe en voldsutøver eller overgriper. Den voksne truer og har så mye makt overfor barnet at det vil føle seg hjelpeløs og fastlåst i situasjonen. Vi må derfor ikke sette barnet i den tro at det skal greie det alene. Det viktigste her er at barnet vet at det ikke er dets skyld og at det kan fortelle det til en voksen som det stoler på.
Ved bekymring
Hvis du er bekymret for om et barn kan være utsatt for vold eller overgrep kan man spørre åpne spørsmål som:
«Hvordan har du det hjemme?»
«Er det noen som gjør noe med deg som ingen andre gjør?»
«Du ser så lei deg ut for tiden, fortell meg gjerne hva det er som gjør deg trist».
Om man er bekymret for et barn må man drøfte med sine kollegaer og ledelsen i barnehagen. Er du sikker på at vold eller overgrep har skjedd skal du kontakte barnevern eller politi med en gang, uten å kontakte foreldrene først.
Er du derimot i tvil kan du hente inn flere opplysninger som kan gi barnevern og politi bedre grunnlag for å vurdere saken. Her er det viktig at du går riktig frem. Du kan søke råd hos det lokale barnevernet eller Barnehuset, eventuelt hos kommunens konsultasjonsteam. Eller du kan lese del 2 « Hva gjør jeg hvis jeg er bekymret for et barn? « i boka «…si det til noen..» av Margrete Wiede Aasland
RVTS har laget en liten film der du kan se hvordan man best kan samtale med barn man er bekymret for. Se filmen
Hvis barnevern og politi kan henlegger en sak og du fortsatt er bekymret for barnet, må du utrede mer og igjen sende bekymring. Ikke gi deg, barn trenger voksne som bryr seg.
Det finnes også flere gode nettsider og bøker å bruke:
Redd barna # jeg er her
RVTS – informasjonsfilm om overgrep mot barn
Helsekompetanse.no
SMISO
Bøker:
«Jeg er meg, min meg» av Margete Wiede Aasland og Eli Rygg. Dette er en barnebok som man kan lese høyt for barna.
«Filiokus Blåmann-Klåmann» av Marit Hoem Kvam. En barnebok om overgrep mellom to dyr. Det lille dyret Filiokus føler skam og skyld fordi han går tilbake til overgriperen Blåmann som lokker med kaker og smiger. Filiokus kjenner på de blandede følelsene for Blåmann som både er snill og ekkel. Filiokus tør ikke fortelle det til mamma fordi han synes han selv er skyld i situasjonen og mamma ser ut til å like Blåmann. Det løser seg til slutt og Filiokus forteller om overgrepet til mamma og han får hjelp. Blåmann får også hjelp.
Det er det fagtekst til hvert kapittel slik at personalet får kunnskap og trygghet om hva de kan snakke med barna om.
Vi anbefaler også NRK Super sin animasjonsfilmserie: «Kroppen min eier jeg»
Dette er 4 animasjonsfilmer med veiledningshefte for skolen, og det vil komme et veiledningshefte for barnehagene i løpet av 2019.
Serien er anbefalt for barn fra 6 år, men kan godt brukes for 5-åringer også. Disse filmene er gode utgangspunkt for samtaler med barna. Se filmene først selv. Det anbefales at man ser en og en film ad gangen med en mindre gruppe barn og samtaler omkring temaet i hver film etterpå, slik som det er foreslått i veiledningsheftet. Vær forberedt på at et barn kan komme med en kommentar som gjør at du blir bekymret.
Norges lover og FN`Barnekonvensjon
Fortell barna om at lovene finnes for å beskytte barn og voksne. Barnekonvensjonen gir barn rett til beskyttelse. Voksne har plikt til å beskytte barn mot vold og overgrep og annen omsorgssvikt. Men noen voksne later som de ikke kjenner til Norges lover og Barnekonvensjonen og gjør det likevel. Da har barn lov til å fortelle det til en voksen som barnet stoler på. Snakk med barna om hvilke voksne de stoler på i livet sitt.
Kropp og følelser
Fortsett med å gi barna god informasjon om kroppen og følelser. Et tips kan være å bruke boka «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen eller andre bøker som forteller om hele kroppen og dens funksjoner. Boka «Alle har en bakside» av Anna Fiske har mange illustrasjoner som er fine for å samtaIe med barna om kroppen.
Porno
Barn i denne alderen kan ofte skrive. Da kan de lett komme seg inn på pornonettsider. Det gir barn et dårlig utgangspunkt for kunnskap om kropp og seksualitet. Ønsker dere å bruke en bok knyttet til dette temaet så kan vi anbefale boka «Sesam, Sesam av Gro Dahle». Boka er om en lillebror som tilfeldig kommer inn på storebrors pc der det er porno. Han blir både nysgjerrig og redd, men moren kommer inn og forteller på en god måte hva porno er og ikke er.
Barn som har fått gode kunnskap om kropp og seksualitet bruker sjeldnere porno.
Bøker for barn på 5-6 år
- Filiokus og Blåmann-Klåmann, fortellingen om en vond hemmelighet av Marit Hoem Kvam
- Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus
- Sesam, Sesam av Gro Dahle og Kaja Nyhus
- Kongene på haugen av Øivind Ashjem
- Alle har en bakside, Anna Fiske
- NRK Super, Kroppen min eier jeg
- Jeg sa ikke kom inn, Eli Rygg og M.W.Aasland
- Boltrelek og lekeslåssing som kommunikasjon, Rune Storli og Thomas Moser