Hvordan barn blir til
Hvordan kommer babyer inn i magen? Dette spørsmålet kommer gjerne nå hvis det ikke har kommet før. Er det noen nær barnet som er gravide er sjansen stor for at barnet kan dette allerede. Hvis de ikke har denne informasjonen er dette en god anledning til å ta det opp. Bruk enkle ord og vær konkret, og ikke informer mer enn det du ser at barnet er interessert i å høre. Følg barnets innspill. Noen barn synes det er ok med full forklaring med en gang og andre har behov for litt om gangen. Det beste er å fortelle om unnfangelsen slik som det er i virkeligheten for å unngå tabuisering og skam. Mange sier at mammaen har et frø i magen eller har andre  forklaringer. Man kan fint fortelle barn om unnfangelsen på en konkret og morsom måte. Fortell om sædceller og eggceller og lag sædceller i plastelina som fyker oppover mot et egg.

Bruk gode barnebøker som «Hvordan lager man en baby» av Anna Fiske, «Kroppen» av Trond Viggo Torgersen og kapittel 2 i «Jeg er meg, min meg» av Margrete Wiede Aasland og Eli Rygg. Disse bøkene kan lånes på biblioteket om man ikke allerede har de i barnehagen.

Bearbeiding fra samlingen om hvordan barn blir til

• Legg til rette for at barna kan tegne for eksempel egg, sædceller og fostere 
• Legg til rette for at barna kan fortsette og se i boka dere har benyttet
• Den ansatte bør være til stede i aktiviteten for å kunne fortsette å ha en dialog om temaet

Førstemann til egget-leken
Lek «Førstemann til egget-leken»: ett barn kler seg i hvitt og er egget. De andre barna kan eventuelt bli utstyrt med en liten hale bak. Barna står ved en strek og får klarsignal til å løpe mot egget. Etterpå kan man snakke om at alle er vinnere fordi vi alle har vært en sædcelle og en eggcelle.

Lek med plastelina
Bruk plastelina til å visualisere egg og sædceller. Dette kan gjøres på to måter.

Alternativ 1

• Den ansatte former egg og sædceller i forkant, og bruker disse elementene til å fortelle og vise hvordan barn blir til

Alternativ 2

• Barn og ansatte former egg og sædceller sammen, da blir aktiviteten et ledd i å bearbeide en samling som er gjennomført med tema «hvordan barn blir til»

Leker med å ta av og på klær
Bruk lag-på-lag-puslespill om kroppen og snakk om de forskjellige kroppsdelene. Hvis det er et spill som mangler tissen så snakk om den likevel. Bruk dukker med klær som barna kan kle av og på, og lag flanellograf der klær kan tas av og på. Vanlige av- og påkledningssituasjoner er gode anledninger til å snakke om kroppen.

Rollespill
Hva gjør du hvis noen gjør dumme eller vonde ting? Klyper, slår, tar en leke fra deg eller ber deg om å vise frem tissen eller lignende. 

Personalet spiller rollene og reflekterer sammen med barna over forslag til løsninger. Spill gjerne ut forslagene fra barna og ha fokus på det som gir barn støtte og oppmuntring til å sette grenser for seg selv, eller gi de støtte på å si i fra til den ansatte.

Lekeslossing og boltrelek
Denne leken er viktig for å lære å sette egne grenser og respektere andres. Barna får også en god mestringsfølelse i forhold til egne og andres krefter, samt å vurdere risiko og konsekvenser. Denne leken er en viktig del av sosialiseringsprosessen. For å lese mer lekeslossing og boltrelek anbefaler vi to en artikler av Rune Storli:
«Vil du være med på leken, får du tåle steken» og «Derfor er boltreleken verdifull»

Slik kan du legge til rette for organsiert bryting

• Legg frem matter
• Sett rammer for leken sammen med barna, som for eksempel ikke tillatt å slå og sparke, men det er lov å skyve, bryte og få hverandre ned på matta
• En fin regel kan være at barna håndhilser på hverandre før og etter brytingen. Da lærer ban respekt for hverandre og at det er trygge rammer 
• Det er viktig at den ansatte også deltar i leken for å vise hvordan det kan gjøres

Respektere barns grenser
Barn kan noen ganger oppleve at berøringer kan være ubehagelige eller ekle, eller at de rett og slett ikke vil, som for eksempel når en voksen «stjeler» en klem fra et barn. Da har barnet lov til å sette egne grenser og si nei, det må den voksne respektere og akseptere.

Hvis barnet ikke vil gi en klem til noen ved avskjed så aksepter det og si at det er greit, men barnet kan si bare «hadet» i stedet.