KOMME I GANG
KUNNSKAP I PERSONALGRUPPEN
Å ta i bruk et verktøy om dette temaet krever forkunnskap og forberedelser av personalet i barnehagen. Det er viktig at styrer/daglig leder tar ansvar for at hele personalgruppen har kunnskap og kompetanse om hvordan man kan møte og forstå barns seksualitet, samt forebygge vold og overgrep. Et tips er å lese «Barna og seksualiteten» av Margrete Wiede Aasland, en praktisk og informativ bok beregnet på barnehageansatte.
INFORMER FORELDRENE
Det er viktig at foreldrene i barnehagen informeres og inkluderes i arbeidet rundt temaet før man går i gang med å snakke med barna og eventuelt endrer rutiner i barnehagen. Foreldrene blir trygge når de opplever at personalet har kompetanse på området.
Se eget avsnitt om foreldresamarbeid.
BEGYNN MED DEG SELV
Diskuter egne holdninger til kropp og seksualitet, og hvordan barnehagen best kan beskytte barn mot vold og overgrep. Hvis du selv opplever at dette er skamfullt og vanskelig må du bearbeide dette slik at du kan møte barns seksualitet på en positiv og trygg måte.
En måte å begynne med dette på kan være å spørre seg;
Hvordan fikk jeg kunnskap om kropp og seksualitet da jeg var barn/ung?
Var det tilstrekkelig og god kunnskap for å mestre egen seksualitet og pubertet?
Hva synes jeg nå er skambelagt og vanskelig å snakke om?
Hent gjerne inn ekstern kompetanse for å styrke egen og foreldrenes kunnskap på området. Voksne trenger kunnskap for å være trygge overfor barna, og barn trenger kunnskap og støtte fra trygge voksne.
SKAM OG TABU
Temaet barns seksualitet og forebygging av vold og seksuelle overgrep er spesielt fordi det er komplekst, følsomt og tabubelagt. Derfor må de ansatte ta ansvar for å bryte tabuene ved å innhente kunnskap, og begynne å snakke med de eldste barna om vold og overgrep. Det er viktig å legge et godt grunnlag for at barna skal få et godt forhold til egen kropp og seksualitet, før man tar opp tema rundt vold og overgrep. Slik kan man unngå å gi barn engstelse rundt kroppen og de seksuelle følelsene. Hvis ikke voksne rundt barn snakker om dette blir kunnskapen om kropp og seksualitet overlatt til barna selv og til skammen og det tabubelagte mørke. Slik beskytter vi ikke barn.
HOLDNINGER I PERSONALGRUPPEN
I verktøyet ligger det metodikk for bruk med barna, refleksjonsspørsmål ut fra praksisfortellinger, verdikort som kan brukes til å reflektere over egne holdninger til seksualitet i personalgruppen, filmer til inspirasjon og støtte, samt forslag til hvordan man kan samarbeide med foreldrene. Velg ut det som passer for din personalgruppe.
AVGRENSNINGER
Siri Søftestad skriver i sin bok «Grunnbok i arbeid med forebygging av seksuelle overgrep mot barn», 2018, at det er enklere å snakke med barn om fysisk vold fordi fysisk vold ikke er tabuisert i vår kultur. Fysisk vold er entydig negativt og uakseptabelt og kan snakkes åpent om i familier og personalgrupper. De kulturelle holdningene til seksuelle overgrep er annerledes. Fortrengningsmekanismene er sterke, mer subtile, sammensatte og vanskeligere å identifisere når det vekkes mistanke om at barn er utsatt for seksuelle overgrep. Likevel er fagfolks arbeid med seksuelt misbrukte barn ikke grunnleggende forskjellig fra arbeid med annen barnemishandling.
I dette metodiske opplegget har vi valgt å legge vekt på forebygging av seksuelle overgrep og fysisk vold. Det finnes flere former for vold, som psykisk vold, strukturell og latent vold som vi bevisst ikke går inn på i dette opplegget fordi det vil bli for omfattende.
ALDERSINNDELING
I det metodiske opplegget har vi delt barna inn i aldersgrupper fordi barn har behov for forskjellig kunnskap og metodikk ut fra alder. Det man gjør med barn i 1-2 årsalderen kan også brukes på eldre barn, men man kan gi eldre barn flere nyanser og flere begreper om kropp og seksualitet. De ansatte må vurdere om barna i gruppen passer inn i metodikken for sin aldersgruppe eller om man må bruke metodikk fra en annen aldersgruppe. De eldste barna, fra 5-6 år, kan lære om overgrep og omsorgssvikt. Vi legger til grunn at de yngre barna ikke er modne for slik informasjon fordi de har større vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Her er det viktig å se på enkeltbarnet og dets modenhet, og også hva slags livssituasjon barnet befinner seg i.
Vi håper at verktøyet kan bidra til at det blir lettere å begynne å snakke med barn om kropp og seksualitet, vold og omsorgssvikt på en trygg og forebyggende måte.
Fagbøker:
- Barns seksuelle leker, hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen av Pia Friis ( fagbok og barnebok i ett)
- Barns seksualitet av Thore Langfeldt
- Filmen Barns seksualitet av Statens Helsetilsyn og Pedagogisk Forum
- Kropps-språk av Helene Uri
- Barn og seksualitet, utfordringer i barnehagen av Hanne Emilie Skarpsno
- Barna og seksualiteten av Margrete WiedeAasland
- «…si det til noen…» En bok om seksuelle overgrep av W.Aasland
- Seksualitetens betydning for utvikling av relasjoner av Stephanie Vildalen
- Seksuelle overgrep av Siri Søftestad
- Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn av Siri Søftestad
- Sårbare barn i barnehagen, Lene Cathrin Hansen
- Kapittelet: Boltrelek og lekeslåssing som kommunikasjon, av Rune Storli og Thomas Moser i boken: Veier til språk, S. Kibsgaard (red.), Universitetsforlaget
- Langvarig taushet om seksuelle overgrep,Tidsskrift for norsk psykologforening 2016
- Rvts.no «snakke med barn», samtalehjelp til deg som er bekymret for et barn
Lykke til med dette viktige arbeidet!